Etter mange år med særdeles våte drømmer om Manx GP, har noen av oss endelig tatt skrittet...
Rolf Holmlund, Geir Sættem, Aage Høiby og undertegnede, setter kursen mot Bergen fredag 24.aug. Vi har vært så heldige å få plass på en tur som arrangeres av Classic Racing Club (CRC). Vidar Hundvin står som reiseleder, og CRC har gjort dette med stort hell før. Vi gleder oss som barn i en godtebutikk...og Aage litt mer.

Første etappe går til Vang i Valdres, der mini Troll-Rally arrangeres denne helgen. Der har vi har fått innkvartering hos en trivelig gjeng i fra Brumunddal. De har leid et stabbur like ved treffplassen, og tradisjonen tro, vanker det spekemat og øl på fredag kveld.
Lørdag reiser vi videre til kulturbyen Bergen, og de fleste av de 22 deltakere på turen går ombord her. Fra Bergen går båten innom Stavanger, og der venter Håkon Thorstensen samt en gjeng, som må ta igjen noen timers øldrikking. Det klarer de helt sikkert med hell, om alle er som Håkon.

Vi ruller i land på havna i Newcastle søndag kveld, og derfra går turen over til vestkysten av England. Båten fra Heysham til Douglas går natt til mandag, og vi ankommer akkurat tidsnok til Full English Breakfast, og deretter ut i naturen for å overvære Senior Classic. (Blant annet mange gromme G50’er).

Hjemturen går helgen etter, og med 5 dagers motorsykkelracing i TT-land, får jeg nok mange historier som jeg kan dele med
dere etter hvert.

Tor Henning.

Turen til Manx er i gang,  og Ugly Bugly gutta har gjennomført den 50 mil lange etappen fra øst- til vestland.

Vi har nå forlatt norsk landjord for å nyte restaurant- og bartilbudet på den døgnlange overfarten med MS Fjord Norway til Newcastle.

Det ble en knallstart i går (mandag). Trøtte i trynet etter å ha tatt båten kl. 02:00 fra Heysham til Douglas, ankom vi Douglas mellom 05:00 og 06:00. Dere ser bilder fra havna og utenfor Castle Mona (Hotellet).

Frokost kl. 07:00 og deretter ut på sykkelen for å rekognosere før racestart kl.10:00. Veiene stengte en halvtime før racestart. Det var en merkelig følelse og rulle på disse veiene, hvor alle de store legendene har gitt maks for å oppnå heder og ære. Vi valgte å se de første løpene nede i bunn av Bray Hill. Dette er like etter starten, men de har allerede rukket å få maks turtall på 6 gir.

Første løp var newcomers. Det ble satt ny rekord, og det tyder vel på at det gikk fort. Faktisk en svenske ved navn Mats Nilsson, som kom på andre, og det ble nærmest sett på som en sensasjon. Han kjører endurance hjemme i norden. Mest imponerende i newcomers, var farten til Michael Dunlop på 125.

Senior Classic med Manx'er og G50'er er nå liksom kremen. Dette løpet startet kl 13:00. Lyden og farten de hadde forbi oss var
sinnssyk. Chris Palmer på Walmsley Manx vant dette løpet foran Steve Linsdell på en Paton. Paton gikk raskest på strekkene,
mens Manx'en var råest oppover til fjellet. På alle publikums-plassene står det høyttalere, så vi følger utviklingen direktesendt på Manx Radio.

Nå er vi klare for køya etter en lang dag med motorsykkelkjøring og øldrikking. Begynte dagen med tur rundt TT-Course og deretter med shopping i diverse mc-sjapper.

Var på Italienertreff i kveld, og etter det kjørte vi treningstur over fjellet. Heftige greier.

På programmet i dag har det vært junior- og lightweight classic. Dvs. 350 som klassen hjemme, og 250 totakt.

Vi begynte dagen med å rekognosere for å finne ut hvordan vi kunne flytte oss kjapt fra starten og til et sted som heter Hillberry.
Vi kjørte TT-circuit baklengs ut av Douglas til vi kom til Hillberry. Der svingte vi av og tok noen bakveier, som ikke er stengt under løpene. Disse førte tilbake til Douglas, hvor vi så starten fra Bray Hill. Etter at de fleste hadde passert i Bray Hill, kastet vi oss på syklene og kjørte tilbake til Tribuneanlegget i Hillberry. Her kommer de ned fra fjellet i en helvetes fart, og får en lang høyresving. Tøft.

I morgen er det løpsfri dag, og vi går antakeligvis ut å spiser en felles middag i kveld.

Oppsummering for dagen må være: Mye jævlig bra kjøring. Mange lobotomerte hjerner. Vurderer om det hadde vært moro å prøvd G50'n her. Tror det.
UglyBugly har ikke knust mer enn 3 blinklys i dag, litt lakkskader og noen speil. Det må vel være bra så lenge alle har helsa.

Resultatlister fra Manx GP  onsdag 30.08.2006

The Isle of Man became a Viking outpost/kingdom from circa AD 700 to AD 900. The Norse Kingdom of Mann and the Isles was created by Godred Crovan in 1079. Norway's King Magnus VI ceded the isles to Scotland in 1266, as dictated in the Treaty of Perth. The Isle of Man came under English control in the 14th century and to the British Crown in 1765.

Vi begynte dagen i dag med å få et par hele runder på TT-Course. Det blir bare tøffere og tøffere å kjøre disse veiene. Midt på den andre runden stoppet vi i Kirk Michael. Her var det en gubbe, som hadde laget sin egen private samling med gamle engelske jern. Mange fint restaurerte sykler, og alle gikk. Han var ute å freste noen runder rundt på den store plenen med et par forskjellige Ariel, sidevognssykler. Etter en prat med gubben forsto vi enda litt bedre, at de lever på en spesiell måte, når det gjelder motorsykkel og motorsykkelsport. Alle syklene var original-restaurerte utenom en. Det var en Triton, som hadde tilhørt en kamerat av han. Kameraten hadde endt sine dager i en motorsykkelulykke, akkurat der utenfor porten. Derfor var det ingen inngangsbillett til utstillingen, men alle ble oppfordret til å gi en slant til en forening for førere, som har diverse problemer etter krasj.

Vi stoppet deretter i Ramsey, så Aage og Geir skulle få tilfredsstilt noen av sine lyster i en italiensk MC-shop. Vi hadde fått informasjon om at det var Dragracing (Ramsey Sprint) på strand-promenaden. Da vi hadde fått dratt gutta ut av godtebutikken, reiste vi dit bort. Det var et underlig skue. Her ble det kjørt etter reglene ”Ride what you brung” Det vil si at de kjørte dragracing med ymse greier. Går ikke direkte fælt med en BSA Bantam, men tøft likevel. Det bør nevnes at Vidar kom på andre plass i klasse opp til 750. Det er jo tøft. Vidar Hundvin og Arild Myhr fra Tittle Tattle Racing Team.

Etter dragracing ble det en liten runde til på øya, før vi reiste tilbake til hotellet. Der hadde vi ikke tid til å bli lenge, for i kveld har
det vært crossløp på sandstranda i Peel. Peel er et fint sted litt lenger sørvest på øya. Stranda der løpene gikk, ligger rett ved en gammel borg. Denne borgen skal visstnok våre viking-forfedre ha satt i gang og bygge.

Tror vi skal foreslå å bruke strendene hjemme i Norge til motor-sykkelløp også. Da blir jeg vel lagt inn for å være syke på sinnet.

I morgen er det siste løpsdag. Det er bare moderne greier med klasse lightweight og senior. Vi diskuterer litt hvor vi skal bivåne
begivenhetene, men det er ikke enkelt. Etter hvert som vi blir bedre kjent på veiene, dukker det opp stadig nye steder vi vil være når starten går.

Vi begynte fredagen med Full English som vanlig. Deretter var det bare å kaste seg på syklene for å rekke ut før veien stengte. Vi hadde planlagt kvelden i forveien og bestemt at dagen skulle begynnes ved Ballaugh Bridge. Dette er jo et sted hvor vi har sett mange av de store legenden hoppe over brua. Det viste seg at det ikke var så mye å stresse etter. En ulykke hadde skjedd på veiene, og vi måtte vente i flere timer før løpsstart. Når de endelig satte i gang løpet var det som vanlig verdt å vente på. Det var klasser for 2 takt opp til 250 og 4 takt opp til 400.

Etter dette løpet kjørte vi ut langs kysten og flyttet oss nordover til Gooseneck. Her kommer de opp bakkene fra Ramsey, og det er noen heftige svinger akkurat der. Du kommer tett på veien, og det gir en spesiell følelse når de kommer rett mot deg, før de knekker inn i svingen.

På fredag kveld var det lagt opp til Dinner & Dance for hele gjengen. Det er det en del som kjenner i dag lørdag. Nå må vi sjekke ut og gjøre oss klare for hjemturen. Vi får en overnatting i England før vi går på skuta til Norge i morgen kveld.
 

Lørdagen kom og det var første formiddag med skikkelig dritvær. Snakk om å ha hatt flaks mens løpene pågikk. Aage og Geir hadde bestemt seg for å tatovere et Manxminne på sine smekre kropper så vi gikk ut på byen. En del suvenirer ble handlet, men dessverre var tatoosjappa stengt, så vi må snart over igjen for å fullføre dette.

Kvelden kom og det ble felles avreise til ferjeterminalen. Båten forlot øya ca. kl. 20.30 og det var en rar følelse å forlate dette mekka for oss som liker å gasse, se på at det gasses og smake godt øl. Det første som slo meg inn, var at dette blir ikke siste gang.

Vi ankom England ut i de små timer, og kjørte felles til et motell langs motorveien. Her fikk vi overnatte i god og varm seng. Om morgenen bestemte vi oss for å reise til Aidensfield for å smake en pint på Aidensfield Arms. Skjebnen ville det annerledes.

H2’n til Rolf hadde fått igjen en ulyd. Vi hørte den allerede i Bergen på tur bort, men vi hadde bestemt oss for å fokusere på hyggeligere saker. Midt ute på den engelske landsbygda var det allikevel et faktum. Vi måtte parkere. Uten tvil rådebank. Rolf har hørt den lyden noen ganger før. Merkelig nok når Rolf tok kontakt på den nærmeste bondegården, viste det seg at en annen i reisefølget, Einar, hadde vært der for en snau time siden. Det var kjentfolk av ham der på gården. Dette gjorde at Kawa’n fikk hedersplass i garasjen. Vi pakket om på syklene og Rolf satte seg på med meg. Han hadde prøvd å forhandle med NAF og forsikrings-selskapet om å få berget sykkelen til Newcastle, så vi kunne få den med båten. Smidige som disse var, kunne vi bare glemme det. Tiden gikk med til disse problemene og nå var det bare å holde stram wire til vi skulle være på fergekaia kl. 18.00. Vi var de siste som ankom et par minutter før tiden.

Vel inne på fergen, ble soldekket okkupert. Her holdt vi stand til langt ut på natten enn gang. Det ble en skikkelig fest og Geir brukte store summer på å handle ølkasser i baren etter at taxfree var stengt.

Rolf og jeg bestemte oss for å hoppe av i Stavanger. Etter å ha tatt farvel på båten, sto det kun igjen og klemme Krissi og Håkon, før turen sammen med Per Jan i Company fortsatte over Sirdalsheiene og Suleskaret. Midt oppe i lia var vi heldige og møtte på saue-sanking. 5000 sauer midt i vegen. Måtte stå i 3 kvarter og vente på disse ulldottene. Moro, når du er sliten og trøtt, og vil hjem.

I Oslo vinket vi adjø til Per Jan, og Rolf og jeg fortsatte til Hamar og Brumunddal. Var hjemme mellom 2 og 3 på natta.

Aage og Geir ble med til Bergen, og fikk en fin tur hjem dagen etter. De var hjemme tirsdag kveld.

Tor Henning.
 

Fergekaia i Heysham

Tomas Lilletvedt hadde teste friksjonen på asfalten på IOM Gudmund, Tomas og Per Jan