Det var med stor iver og entusiasme vi gjorde de siste forberedelser til avreisen mot racingens hjemland. Arnold hadde gledet seg litt over 50 år og klarte ikke å stå rolig mens han snakket på avreisen.

Søndag 2 september ca. 21 på kvelden kom Ford'n til Morten Rygh, raklende oppover veien hjemme og etter effektiv omlasting var vi snart i vei. Odd Gunnar Moe, Morten Rygh, Morten Rønning, Arnold Sjøqvist og undertegnede med oppdrag om plukke opp Sverre Saxegård og Geir Jakobsen etter hvert. Ferden gikk sørover til Skedsmokorset hvor Sverre Saxegård sto ensom med en tilhenger lastet med BSA trippel. Sverres alltid blide åsyn var ikke til å ta feil av og gammeldansken var ikke langt unna. Etter at vi hadde fått hektet på hengeren og installert han i bussen gikk ferden videre.

Volvoen fungerte godt og vi nærmet oss fort Tønsberg hvor Geir Jakobsen håpte at vi var litt forsinket. Vi skremte han med en tidlig telefon og fortalte vi var rett opp i gata, men forsto det var en dårlig spøk. Han var midt inne i en motoroverhaling av Nourishen sin. Vi ankom Sem og Classic Motorcycles ut i de små timer. Geir Jakobsen var akkurat klar, og Nourishen ble lastet opp og kursen lagt mot Stavanger.

Båten skulle først gå mandag kveld, men på tur med gammel buss er det greit å ha god tid. Mandag ettermiddag og kveld i Stavanger ble benyttet til et godt måltid og noen øl. Geir og jeg hadde gleden av besøke ”Tyggi” (Tor Karl Horpestad) og hans sønn Ingve, mens de andre tittet dypere i ølglasset. De bygger en Seeley Roth, Geir skal kjøre på bane når den blir klar. Etter det jeg har forstått er Roth en ensylindret speedwaymotor fra 70-tallet med doble overliggende kammer og 4 ventiler. Dette gir mye effekt, og med stor flid har de bygget en nydelig sykkel vi gleder oss til å se i drift.

Etter dette trivelige garasjebesøket fraktet Ingve Horpestad oss tilbake til kaia hvor det begynte å bli klart for å kjøre om bord. Einar Andersen og Håkon Thorsteinsen hadde dukket opp på kaia klare for race i England de også. Det var godt å komme om bord å vite at nå lå det ei uke foran oss med motorsykkel fra morgen til kveld. Tidlig på turen i form av prat, museumsbesøk, deleshopping osv. for så og avslutte det hele med Race of Aces på Snetterton.

Båtturen gikk litt senere enn antatt, men vel i land i Newcastle tirsdag etter middag bestemte vi at første etappe ikke skulle bli så lang. Vi lot Volvo’n få strekke ut litt og var i god tid før stengetid godt parkert utenfor en pub i York. Her fikk vi smake godt engelsk øl og nyte den gode stemningen som hersker innenfor slike brune vegger.
Onsdag gikk turen til Norton Motors, som gjør service og vedlikeholder Norton Wankel. Dette var et meget trivelig besøk, og vi lærte mye om historien til disse syklene. Det var luringene der vi har bilder fra reoler og rare motorer.

Etter dette besøket gikk ferden videre til National Motorcycle Museum. Dette ble en orgie i engelsk motorsykkelhistorie, og det ble fotografert flittig. Det var så mye fine sykler på museet, så en burde egentlig ha gått der ei hel uke, men det hadde ikke vi dessverre  ikke tid til denne gang. Odd Gunnar tok en del spionbilder av Fred Walmsley’s G50 eksosanlegg, og vi håper det kan gi oss noen sårt tiltrengte ekstra hestekrefter neste sesong.

Vi hadde gjort avtale med Mick Taberer om å campere i Stoke Golding, rett ved Hinckley, der Triumphfabrikken ligger. Vi fikk parkere bussen og varebilen oppe i eplehagen til Mick. Etter en snarvisitt hos Mr. Taberer var vi klare til å utforske Stoke Golding. Stoke Golding er en idyllisk liten by med 3 puber på rad og rekke. Det viste seg at den ene var stampub for racingførere når de kjørte løp på Mallory Park.

Med signerte bilder på veggene og racing inngrodd i veggene var dette en pub vi lett kunne like. Odd Gunnar og under-tegnede overlot til de andre å utforske pubens gleder relativt tidlig, da vi måtte passe på benytte sjansen til å få en kveldseanse med Mick for å utforske mer om G50's mikrokosmos og fortreffelighet. Det skal ikke legges skjul på at dette åndelige møtet resulterte i kjøp av materielle ting (deler)....

Da vi våknet opp igjen var det blitt torsdag, og både vi og gutta fra puben var klare til å fortsette videre til banen hvor det pepita-rutete målflagget ventet på oss.

Snetterton:
Vi var fremme på banen tidlig ettermiddag, og fant oss en god plass til bussen i nærheten av pitboksene. Vi hadde blitt enige med Jens Kroon om å dele en boks slik at vi hadde tak over syklene. Greit om man skal skru litt også, og det skal man jo.

Fortsettelse følger...

THM