27.07.2009

Jeg er ingen forfatter, men for å gjøre en lang historie kort så begynte vel dette med reisen til Snetterton i 2007 med gearkassehavari, mye skruing og en motor som plutselig bare hadde turtall, men ingen krefter. Da ble det bestemt at neste år skulle jeg prøve igjen, men da på Donington, GP banen og da med motor som gikk. Derfor begynte jeg å samle deler for å bygge ny motor. Ny veiv, nye carrillo, camaksler, stempler og sylinder. Blokk ble maskinert for større lager i gearkasse. Påsken 2008 var avsatt for å gjøre dette ferdig. Blokk med veiv var satt inn i ramme og sylinder var satt på da jeg tok den fatale lufteturen med hunden palmesøndag.

Etter noen uker på ryggen og hinking på krykker og uttallige turer til fysioterrapaut var det på’n igjen med motor bygging. Jeg hadde jo meldt meg på til Donington før benbruddet og kjøre det skulle jeg jo. Gearkassemontering sittende på salen, er det noen andre som har prøvd det? Motoren og sykkelen ble jo etter hvert ferdig og bremset til 86 hk på hjulet samtidig som den varvet 9700. Ja nå skulle det da gå fort på langsidene om ikke annet.

Kneet var stivt og leggen hoven etter opperasjonen. Tøyning, tøyning og til slutt større støvler ble redningen. Hadde prøvd sykkelen 4 runder på Våler med teipede støvler før vi dro til Donington og Moto GP. Jeg og jentungen kjørte Nissan til Stavanger hvor jeg møtte Morten og Hans og vi tok følge.

Tirsdag etter GP var det Track day på stor banen og da skulle det virkelig gå an å få prøvd motor. Det var jævlig moro, men dette helvetes benet skapte problemer. Sykkelen gikk i hvert fall fryktelig fort.

Løpene gikk vel ikke så dårlig og alt tatt i betraktning så har jeg vel ingen rett til å klage. Neste år, da fan meg skulle benet og helsa bli bedre.

Neste år det var i år det. Skulle liksom være forsiktig og holde kruttet tørt før vi skulle reise. Hadde jo laget ny topp i vinter med mange plugger og 87 hk på hjulet. Men for skam skyld må man jo stille opp på hjemmebane. Selvfølgelig bare tidstrening før løpet og det ble som mange vet bare 6 runder før det var med ræva først ut i høyfarten hvor Rolf allerede sto og ventet. Olje skal være inne i motorene og ikke på banen.

Det gjorde i hvert fall jævelig vondt og jeg ble sendt for CT scanning. På grunn av den høye farten var det full katastrofealarm på sykehuset. Det ble heldigvis ikke funnet noen brudd så da var det å få kranglet seg ut derfra. Hadde jo en sykkel som skulle bygges opp igjen, for Morten og jeg skulle jo dra til England på tirsdag. Morten hadde fjernet omtrent et billass med sand fra motoren og vasket da jeg kom tilbake fra sykehuset.( Engelskmennene sa jeg burde tatt den med og donert den til baneutbyggingen på Donington som har gått litt i stå).

Kroppen var mørbanket og sykkelen var skrot. All glassfiber knust, gaffel vridd og kroket. Prøvde å rette gaffel, men måtte reise hjem igjen for å hente den gamle som sto komplett i bua. Hadde også kåpesett og sal i reserve. Fikk sykkel på hjul igjen på Våler så jeg fikk trillet den inn i bilen på søndag og kjørt den hjem til ”merkeverkstedet”. Etter et og et halvt døgn med skruing så var sykkelen kjørbar igjen, men hva med sjåføren var han klar? Klar nok til å reise, så på tirsdag pakket vi og dro på kvelden. Vi kjørte ned til Halmstad i Sverige før vi krabbet opp på hemsen for å få litt søvn før vi fortsatte turen til Danmark. Vi hadde god tid før fergen dro fra Esbjerg så vi tok en tur opp til Århus for å besøke en mørbanket danske. Nemlig vår gode venn Jens Kroon.

På fergekaien i Esbjerg møtte vi Sims og Hans med mekaniker og så fort vi var om bord så fant Sims fram Jegermeister. Huff a meg, men vi hadde en trivelig tur over.

Når vi kom til England på torsdag skilte vi lag igjen for Morten og jeg måtte ta en tur bortom ”langeren” i London for å hente noen deler. Biltur gjennom Kingston i ettermiddagsrushet er jo interessant. Også litt morsomt når folk som har kollidert begynner og sloss.

Etter hvert kom vi oss fram til Donington hvor vi traff de andre pluss Sverre og resten av Isle of Man farerne.

I år var det trening på fredag, men var kroppen klar etter all julingen? For å få svar på det var det bare å prøve. Nakken var helt ille når jeg sto på utslippet, men så fort vi fikk grønnflagg var dette glemt. Tror jeg under hele helgen var rimelig dopa på endorfin og adrenalin.

Kan ikke si meg annet enn fornøyd med resultatene til tross for en punktering på sisterunden på første heatet og kontakt feil på tenningen som gjorde at motoren fjusket litt og manglet en 5-6 hk. Resultatene er publisert før så jeg kommer ikke inn på det nå.

På søndag etter løpet dro vi alle ned til Donington Castle Hvor vi ”feiret litt på hotellet sammen med Benny Mortenson og han er jo en morsom fyr  

På mandag tok Sverre, Sims, Morten og jeg turen innom Formel 1 museet før vi reiste til Stone Henge for å få en dose stenalderhistorie. Hans hadde reist tidlig for å rekke båten.

Vi fant et passende hotell med stor parkering hvor vi fikk overnatte til neste dag hvis vi spiste og drakk, noe som ble gjort grundig.

På morgenen etter la hvi turen gjennom New Forest med sine ville ponnier. Der lå det jammen meg en Bentley foretning også og den måtte vi jo se nærmere på. Rå saker med VW W12 motorer.

Sverre hadde blitt frastjålet kameraet sitt så vi stoppet ved en liten by for at han kunne kjøpe et nytt. Nei det var ikke kameraer å få kjøpt i en slik liten by så hva med en Ferrari eller Maserati i stedet. Den sorte Ferrarien  på bildet koster  3,4 mil som bruktbil i Norge ,men vi får kjøpt billige kameraer hvis det er noen trøst.

Til slutt fant vi Sammy Miller Museet og der var det jo et par sykler å se på.

Det var st hans aften og en ny anledning til å feire litt. Været var utmerket så vi handlet grillmat og godt drikke og dro til Avon beach ved Engelske kanal med de hvite Dover klippene i bakgrunnen. Bildene får tale for seg.

Vi hadde parkert i gata hvor vi også overnattet. Vi regnet kanskje med å bli jaget, men nei da på morgenen kom det en trivelig ”innfødt” og begynte og prate Han ville se på sykler og det viste seg at faren hans hadde vært verdensmester i speedway før krigen. Han fortalte at faren var proff og tjente en normal ukelønn hver kveld så de kunne leve et godt liv og at han nå bodde på Englands beste sted.

Det var nå blitt onsdag og dag for hjemreise. Vi la alle sammen turen innom P&M (langeren) for å hente noen flere deler før vi dro til båten. Vi hadde ikke Jegermeister , men turen gikk bra allikevel.

Når vi kom i land i Esbjerg så var det ”bare” 100 mil hjem som bortsett fra matpause i Göteborg stort sett gikk non stopp.

Neste år, hva da? Skal jeg tørre å melde meg på. Det virker som er helsefarlig å melde seg på til Donington,

Tross alle problemene, Jeg ville ikke ha vært disse opplevelsene for uten.

Arnold

se bildene her!